|
|
|
Hilsen fra Sør-Afrika |
SIST OPPDATERT
29.09.2011 |
Hei,
hei!
Først og fremst må jeg få gratulere Nord-Odal Arbeiderparti med 55% av
stemmene, og ikke minst Lise som vår første kvinnelige ordfører. Nå er
du historisk, Lise! Gratulerer så mye.
Her kommer en hilsen fra vakre Sør-Afrika! Jeg har det kjempefint, og
har fått opplevd mye forskjellig allerede. Vi har undervisning fem dager
i uka, noen dager fra 9-15 mens andre dager slutter vi 12. Flinke
forelesere, og veldig interessante fag. Har drevet en del med
gruppearbeid, og det er ment som ”oppvarming” før det virkelige
feltarbeidet skal begynne. Vi skal plasseres ut i forskjellige
organisasjoner som driver med sosialt arbeid. Vi har ikke fått beskjed
om hvem som skal være hvor enda. Noen skal være på barnehjem og
barnehage, mens andre skal tilbringe tid med folk som jobber for «Big
Issue», et magasin som kan sammenlignes med «=Oslo» i Norge. Her kan
alle som ikke får seg jobb fordi de mangler kompetanse, unge og gamle,
jobbe til de finner seg noe annet. Enten ved å selge magasinet, eller
ved å skrive artikler. Et veldig godt tiltak, som tar imot alle personer
uavhengig av deres bakgrunn, i Cape Town.
Forrige
helg var noen av studentene på sykkeltur i Winelands. Vi var innom to
ulike vingårder i et fransk vindistrikt. På veien mens vi syklet møtte
vi på en gjeng med unger. Rundt ti barn i alderen tre til åtte år sto
langs veien og vinket til oss. Vi stoppet og spurte pent om vi fikk lov
til å ta bilde med de, og det synes de var helt i orden, vinket og
ropte, smilte og lo da vi knipset. Men da vi skulle sykle videre,
opplevde jeg en annen kultur enn hva jeg er vant med i Norge. De skulle
ha noe i gjengjeld. Tilfeldigvis hadde vi kjøpt frukt av en mann som
solgte guava, så de fikk hver sin. Da var de fornøyde og vi kunne sykle
videre. Dette virket helt normalt for barna – omtrent som en
byttehandel. Her merket vi en stor kulturforskjell. Men jeg synes det
var helt greit, for det er fort gjort å bare la de være en attraksjon
som man tar bilder av, og det vil vi jo heller ikke.
Torsdag 12.september var vi bedt på middag hos noen som bor i en
Township, en halvtimes kjøring fra Camps Bay, her vi bor. Vi kjørte på
hovedveien, og plutselig forandret landskapet seg; det som før hadde
vært store murhus med basseng og palmer i hagen, hadde blitt forvandlet
til små blikkhus med rotter og søppel over alt. Her bor det flere tusen
svarte afrikanere. Denne townshipen oppsto under Apartheid, og det
henger tydeligvis fremdeles mye igjen fra den tiden. Her er det farlig
for lyshudede å vandre når det er mørkt – vi ble
frarådet
det med det samme vi kom. Etter en times biltur ble vi ført inn i ett av
disse blikkhusene, ca 20m2 stort. Vi fikk servert hjemmelaget, deilig
afrikansk mat, og god underholdning. Barn danset og sang for oss. Har
aldri i livet sett så glade og fornøyde barn. De har nesten ingen ting,
men det eneste som betyr noe for dem er at de har hverandre.
”Togetherness” var navnet på barnekoret som sang for oss. En helt
utrolig opplevelse. At de kan være så takknemlige for det lille de har;
vi har virkelig noe å lære av dem.
Jeg har skaffet meg deltidsjobb som frivillig på et barnehjem her i Cape
Town, og ser fram til et besøk i uke 39. Tror det kan bli spennende. Vi
har nemlig en undervisningsfri uke i uke 41, og da har jeg valgt å jobbe
frivillig. Noen skal reise til andre land, deriblant Namibia og
Tanzania, og noen skal på rafting.
Har også undersøkt litt ang. musikkulturen her, og sammen med noen andre
studenter, skal jeg prøve å få med meg blant annet gospelkonsert,
klassisk guttekor og afrikansk danseshow. Jeg føler jeg må oppleve mest
mulig mens jeg er her, for plutselig skal jeg hjem, og da er det jul.
Dette kan bli bra!
Hils alle sammen fra meg. Litt vanskelig å komme på møter, men jeg skal
sende noen reisebrev etter hvert som jeg opplever noe nytt. Sender med
noen bilder så dere kan se hvor fint det er her.
Mvh. Marie |
|